Forskjellen mellom sosialisme og marxisme

Introduksjon

Sosialisme og marxisme har et felles egalitært syn på fordelingen av rikdom skapt av arbeidsklassens arbeidskraft. Likevel er det flere områder av forskjell mellom disse to systemene når det gjelder søknad om materialisering av deres respektive mål.

Forskjeller i konsept og anvendelse

Sosialisme står for et økonomisk system hvor produksjon og distribusjon av varer planlegges, organiseres og kontrolleres av en sentralisert myndighet med sikte på at arbeidstakere får en rettferdig andel av den rikdom som er opprettet av deres arbeidskraft. Det står også at siden storskala næringer drives med kollektiv innsats, bør avkastningen fra dem utnyttes til fordel for samfunnet. Notater blant sosialistiske sentrale forutsetninger er Robert Owen, John Stuart Mill, Karl Marx, Fredrick Engels og Emma Goldman.

Marxismen, som også ofte kalles kommunisme, er den økonomiske og politiske doktrinen som er uttalt av Karl Marx og Fredrick Engels. Det står at staten utpekt av de øvre klassene utnytter arbeiderne. Arbeiderne selger sitt arbeid som overskrider overskudd for kapitalisten, og forlater arbeiderne fratatt. Dette utløser en konflikt mellom arbeiderklassen og eierskapsklassen. Marx trodde at arbeiderklassen ville styrte herskende klassen ved voldelig klassekamp og etablere et klasseløst samfunn. Under kommunistiske system er produksjon og land eid av regjeringen. Den kollektive produksjonen som produsentene produserer, omfordeles blant dem. Bemerkelsesverdige tilhengere av kommunismen, bortsett fra Karl Marx og Fredrick Engels, er Vladimir Lenin og Leon Trotsky.

Moderat mot ekstremistiske tilnærminger

Sosialister mener at en fredelig fasevis overgang fra kapitalisme til sosialisme er mulig uten å rive den gamle strukturen i staten. Festen i kraft kan gjøre godt bruk av det eksisterende kapitalistiske systemet til fordel for arbeiderklassen. På den annen side tror marxister at etter å ha fjernet statsapparatet, må arbeiderklassen kaste kapitalistdiktaturet og etablere arbeidernes diktatur. Dette vil starte prosessen med gradvis eliminering av kapitalistene som en klasse og bane vei mot etablering av et klasseløst samfunn.

Sosialismen tar imot ulike politiske systemer som deltakende demokrati og parlamentarisk demokrati. Ideologisk anerkjenner marxismen ikke noe annet system. I følge det er folk den ultimate autoriteten i styresett.

I et sosialistisk oppsett eies personlig eiendom som hus og bil til den enkelte. Offentlig eiendom som fabrikk og produksjon eies av staten, men kontrolleres av arbeidstakere. Kommunismen overhodet ikke anerkjenner det enkelte eierskap av eiendom.

I sosialistisk system eies produksjonsmidler av offentlige foretak eller kooperativer. Merværdien av produksjonen nytes av alle medlemmer av samfunnet på prinsippet om individuelt bidrag. I et marxistisk oppsett er produksjonsmidler ofte eid og individuelt eierskap avskaffes. Produksjonen er organisert for å imøtekomme behovene til folket.

Proletariatrevolusjonen, som forutsatt av Karl Marx, er mulig i en kapitalistisk økonomi fordi eierskapsklassene manipulerer arbeidsklassene med full kontroll over land, kapital og entreprenørskap. Dette skaper klassebalanse i samfunnet. Men i en sosialistisk økonomi er en slik klassifisering ikke mulig på grunn av statens eierskap av produksjonsmidlene. Derfor er proletariatrevolusjonen heller ikke mulig i et sosialistisk land.

Videre skjer opprør av arbeiderklassen mot den borgerlige klassen på et konkurransedyktig marked som eksisterer i en kapitalistisk økonomi. I en sosialistisk økonomi, markedet er samarbeidende, ikke konkurransedyktig, opprør av proletariatet er uberettiget.