Forskjellen mellom preferanseallokering og privat plassering

Nøkkelforskjell - Preferential Allotment vs Private Placement
 

Foretrukket tildeling og privat plassering er to viktige metoder for utstedelse av verdipapirer som kan praktiseres av både private og offentlige selskaper. Hovedforskjellen mellom fortrinnsrett og privat plassering er gruppen investorer de har blitt tilbudt. Enhver investor kan tegne aksjer som tilbys gjennom en fortrinnsberettiget tildeling siden aksjer er tildelt basert på fortrinnsrett, mens bare valgte aksjonærer har rett til mulighet til å kjøpe verdipapirer i private plasseringer.

INNHOLD

  1. Oversikt og nøkkelforskjell
  2. Hva er Preferential Allotment
  3. Hva er privat plassering
  4. Side ved side sammenligning - Preferential Allotment vs Private Plassering

Hva er Preferential Allotment?

Dette er utstedelse av aksjer eller andre verdipapirer av et selskap til en valgt person eller gruppe personer på fortrinnsrett. Dette ligner en investor som kjøper verdipapirer i et selskap av hans eller hennes valg fra børsen.

Foreløpige tildelinger inkluderer ikke aksjene og verdipapirene utstedt gjennom følgende aksjeutstedelser, siden partene som er involvert i dem, ofte blir avgjort basert på typen av problem.

Innledende Offentlig Offering (IPO)

Børsnotering er når et selskap tilbyr for første gang sine aksjer til offentlige investorer ved å notere selskapet på børs. Selskapet kan få tilgang til bredere muligheter til å øke økte mengder finansiering på denne måten.

Rettighetsproblem

Når selskapet utsteder aksjer til eksisterende aksjonærer i stedet for nye investorer, blir det referert til som emisjon. Aksjer er allokert basert på eksisterende aksjepost og aksjer tilbys ofte til nedsatt pris til markedspris for å gi et incitament til aksjonærene å tegne seg for emisjonen.

ESED (Employee Share Option Scheme)

Dette gir eksisterende ansatte mulighet til å kjøpe et visst antall aksjer til en fast pris, en gang i fremtiden. Formålet med EPOS er å oppnå målkonruens ved å tilpasse målene til ansatte med selskapets.

Arbeidstakerandelskjøpsordning (ESPP)

ESPP tilbyr muligheten til å kjøpe aksjer til selskapet til en spesifisert pris, vanligvis referert til som tilbudsprisen, over en spesifisert tidsperiode. ESPP er designet for å betjene et lignende formål som ESOP.

Bonusaktier

Et bonusproblem (også kalt et scrip-problem) refererer til utstedelse av ytterligere aksjer til eksisterende aksjonærer. Dette gjøres i forhold til gjeldende aksjepost. Likviditeten til aksjene øker på grunn av den reduserte aksjekursen.

Utstedelse av svetteaksjeraksjer

Dette er aksjer utstedt til ansatte og styremedlemmer i anerkjennelse for deres positive bidrag til selskapet. Spørsmålet om svette egenkapital aksjer er gjort ved å sende en spesiell beslutning. Etter emisjonen av aksjer vil de være overførbare for en periode på 3 år.

Foretrukket allotering av offentlige selskaper

Mens fortrinnsrett allotments kan gjøres av både private og offentlige selskaper, er høyere regler og forskrifter gjeldende for offentlige selskaper. Disse retningslinjene er introdusert og regulert av Securities and Exchange Board. Spesiell oppmerksomhet er gitt til følgende i tilfelle preferanseallokeringer i offentlige selskaper.

  • Prising av problemet
  • Prissetting av aksjer som følge av tegningsretter
  • Prissetting av aksjer ved konvertering

Hva er privat plassering?

Privat plassering refererer til tilbudet om verdipapirer av selskapet til en valgt gruppe investorer. Å øke finansiering gjennom en børsnotering kan være svært kostbart og tidkrevende; Dette kan unngås gjennom en privat plassering, og denne strategien er derfor foretrukket av mange småskala bedrifter. Denne strategien tillater et selskap å selge verdipapirer til en valgt gruppe investorer privat. Videre er typer dokumentasjon og de juridiske implikasjonene mindre kompliserte og kan gjøres kostnadseffektivt.

Et selskap kan gjøre et tilbud om privat plassering for maksimalt 50 investorer innen et regnskapsår. Investerere som vanligvis er involvert i private plasseringsproblemer, er enten institusjonelle investorer (storskala investorer) som banker og andre finansinstitusjoner eller personer med høy nettoverdi. For en individuell investor å delta i et tilbud om private placement må han være en akkreditert investor som definert i forskrift fra Securities and Exchange Commission (SEC).

Det er to grunnleggende typer private placement tilbud,

  • Egenkapital Privat plassering (stamaktie tilbys som verdipapirer)
  • Gjeldsposisjonering (obligasjoner tilbys som verdipapirer)

Hva er forskjellen mellom Preferential Allotment og Private Placement?

Preferential Allotment vs Private Plassering

Foretrukket tildeling er utstedelse av aksjer eller andre verdipapirer av et selskap til en valgt person eller gruppe personer på fortrinnsrett. Privat plassering refererer til tilbudet om verdipapirer av selskapet til en valgt gruppe investorer.
Sikkerhet
Verdipapirer tilbys til enhver investor som ønsker å skaffe seg en eierandel i selskapet. Verdipapirer utstedes til en gruppe investorer valgt av selskapets skjønn.
styresett
Preferanse Allotment er regulert av bestemmelsene i § 62 (1) (c) i selskapsloven, 2013 Privat plassering er underlagt bestemmelsene i § 42 i selskapsloven, 2013.
Tillatelse gjennom vedtektene (AOA)
Godkjennelse gjennom AOA er nødvendig Ingen fullmakt gjennom vedtektene er nødvendig
Tidsperiode
Aksjer skal allokeres innen en tidsramme på 2 måneder fra datoen for mottak av midler. Allokering bør gjøres innen 12 måneder etterfulgt av vedtak av en spesialoppløsning. Men for børsnoterte selskaper er den spesifikke tidsperioden meget mindre. (15 dager)

Referanseliste:

"Privat plassering og preferanseallokering." Law Tree. N.p., 19 september 2016. Web. 27. januar 2017. "Hva er fordelene med å skaffe kapital gjennom privat plassering?" Investopedia. N.p., 08 Sept. 2015. Web. 27. januar 2017. "Utstedelse av verdipapirer gjennom Private Plassering i henhold til selskapsloven, 2013." NRS. N.p., n.d. Web. 27. januar 2017. "Hvordan påvirker private plassering aksjekurs?" Investopedia. N.p., 28. mai 2015. Web. 27. januar 2017.

Bilde Courtesy: Pixabay